Fraværsgrensa knuser mine drømmer!

Hei! Som dere alle sikkert har lagt for merke til så er det veldig mye snakk om fraværsgrensa for tiden.. Å jeg skjønner hvorfor! Jeg tror ikke alle så alvoret i det før skolen faktisk startet.. Men jeg som ikke går skole må bare se på hva andre opplever med dette.

Jeg selv føler meg som en feiler allerede.. Pga mine psykiske plager så har jeg ikke fått fullført skolen, jeg kunne fått fullført før fraværsgrensa kom, men som sagt, jeg har slitt psykisk.. Jeg sliter enda psykisk i perioder.. Jeg har heldigvis min lille gledes spreder som holder meg på plass, men hva skjer når jeg igjen skal starte skolegangen å få en utdanning? Jeg føler allerede nå at jeg har feilet.. Jeg har bare kommet til tanken om skolegang men føler fremdeles at jeg har tapt denne kampen..

For meg blir stress og mas til en evig ond sirkel som psyker meg ned.. Hva vil da skje når jeg skal starte skolegangen og presset blir for stort? Vil jeg droppe ut igjen? For 3 gang? Vil jeg gi opp?..

Hva med alle andre som kanskje har dårlig immunforsvar? Eller som har psykiske lidelser? Føler de kanskje det samme som meg?

Kjære politikere! Kjære dere som har bestemt dette! Tenkte dere på oss som sliter? Tenkte dere på hvorfor elevene skulker eller dropper ut? Tenkte dere at bare de beste skal kunne lykkes? Bare de friske, sterke elevene?

For akkurat nå føler ikke jeg meg som en som kan lykkes.. Jeg føler meg som en feiler.. Jeg har ikke troa på at dette skal få for meg..

Tenkte dere på hva legene på bruke tiden sin på? Tenkte dere på de som er alvorlig syk og faktisk trenger de legetimene som blir brukt på elever med en forkjølelse eller litt feber?

Beauty secrets!

Hei!

Jeg har begynt å selge skjønnhetsprodukter! Alt fra såpe til mascara liksom! Kunne du tenke deg å ta en titt innom gruppa mi? Kanskje legge til noen venner og bli med i en giveaway? Jeg har en giveaway akkurat nå som trekkes når jeg har nådd 1000 medlemmer! Jeg hadde setta stor pris på om du ville gå inn på gruppa mi på Facebook "beauty secrets Norge v/ Viktoria Helen Lilleng" bli medlem og legge til noen venner :D jeg har en fantastisk tannkrem som bleker tennene uten skadelige blekningsmidler og den funker!! Og mud maske som er helt fantastisk å renser huden på bare en liten stund!

Viktoria Helen Lilleng

Har du hatt den følelsen?

Har du noen ganger hatt en følelse av at du ikke har rett til å savne noen eller være lei deg for at en venn har gått bort? Den følelsen sitter jeg med.. Dessverre har jeg måtte miste alt for mange og på samme dato som bestevenninnen min døde for 8 år siden mistet jeg og min kjære en kompis.. Jeg var jo ikke en veldig nær venn, vi ble jo kjent igjennom Adrian.. Å det gjør at jeg føler at jeg ikke har rett til å sitte i ettertid å gråte.. Men jeg gjør det! Jeg tenker hver dag, jeg gråter hver dag og jeg virkelig savner! Han var jo ikke en vi så hver dag.. Men tanken på at vi ikke skal se han igjen eller høre stemmen hans igjen er grusom! 22 Juli skjedde dette.. Gode gutten døde av skader han pådro seg i en bilulykke.. Samme dagen som jeg mistet min aller beste venninne! Samme datoen som jeg mistet en god kompis og samme datoen som hele landet minner terrorangrepet i 2011.. Den datoen jeg liker aller minst.. Den datoen er blitt min største fiende og den dagen hvor jeg sliter aller mest.. I år var det kjæresten som trengte min trøst å jeg rett og slett prøvde å stenge meg selv ute fordi kjæresten min trengte min trøst! Da var vell ikke mine tanker om det hele så viktig.. Men det var jo nettopp det det var.. Jeg skulle snakket ut og fått trøst jeg også..

Jeg skal liksom aldri få mulighet til å bli bedre kjent med den hærlige personen som han var!

Unnskyld for klageinnlegg men jeg måtte få ut litt tanker før de gnager hull i hodet mitt..

Kroppspress og hysteri!

Jeg er vel ikke den som har snakket så veldig høyt om det med kroppspress, sminke og perfeksjon.. Ikke fordi jeg ikke bryr meg eller fordi jeg bare bryr meg om meg på denne bloggen! Men kanskje fordi jeg ikke har turt å innrømme at mye av grunnen til at jeg fikk diagnosen Anoreksia nervosa var fordi jeg fikk høre at jeg ikke var bra nok, at jeg var tjukk (noe jeg ALDRI har vært) og at jeg ikke hadde perfekte bryn og ren nok hud.. Men det er jo ikke noe man skal gå rundt og tenke på når man går i 2-3 klasse! Selvfølgelig ligger det MYE mer enn kroppspress rundt psykdommen min men jeg begynte ikke å sulte meg for ingen grunn.. Jeg har aldri likt kroppen min.. For selv om jeg alltid har vært tynn så har jeg fått mange kommentarer.. På barneskolen var "du er tjukk" veldig vanlig å bruke om man kranglet med noen eller skulle "erte" noen.. Og selv om det kanskje ikke var ment stygt og man angret etterpå så var det nok mange som tok seg nær av det. Men ettersom jeg ble eldre fikk jeg kommentarer som "du ser syk ut","du bør ordne brynene dine","du er alt for tynn","hvorfor bruker ikke du sminke?","du hadde vært finere om du brukte sminke" og sånne ting. Jeg har egentlig ikke tenkt så kraftig over det, før nå i senere tid når jeg har innsett selv hvor psyk jeg var! For jeg var veldig psyk og det gikk utover så forferdelig mange uskyldige! Å nå Idag ser man små jenter som sminker seg daglig for å se "perfekt" ut. Min lille nydelige lillesøster på snart 7 år bruker å "pynte" seg med sminke for hun har sett at jenter bruker sminke når de skal se fine ut.. Når jeg var 7 år var det nok at jeg tok på meg en kjole og kanskje flettet håret så var jeg fin nok liksom.. Sånn er det ikke i 2016..

Jeg hadde en periode hvor jeg brukte masse brunkrem som ikke passet til min hudfarge og masse mascara. Den perioden varte ikke lenge men den var der.. Hvorfor? Jo fordi alle brukte det, jeg ville være perfekt som de.. Men jeg følte meg ikke vel med sminke på heller.. Å få en kommentar på ett bilde på nettby, hvor det sto "du er fin" var ett evig spørsmål om det var en sann kommentar eller om personen virkelig mente det.. Hvorfor det var sånn kan jeg dessverre ikke svare på, for det var bare sånn det var.. Jeg var bare ikke fornøyd.. Men nå når jeg ser videoer på nett av en 12-13 år gammel jente som sminker seg fryktelig masse, går med kort topp så magen vises og kort skjørt, kort kjole eller kort shorts blir jeg rett og slett trist! For hvorfor skal en liten jente måtte ha fin kropp? Hvorfor må en kropp som ikke er ferdig utviklet være perfekt? Jeg ser folk som kler på små babyer bikini for å dekke til kroppen til ungen.. Hvorfor kan ikke små barn være små barn?

Hvorfor må en liten jente eller gutt i barnehage alder høre at hun eller han er fin når det ikke er sikkert at alle de andre barna får høre det? Jeg personlig bruker ikke sminke daglig og kler meg heller ikke etter moten men heller kler meg i det jeg føler meg vel i. Og nå etter at jeg er kommet meg i en "frisk" fase av livet bryr jeg meg ikke veldig mye om presset men bryr meg mye om presset på de yngere, for det kan få alvorlige konsekvenser.. Jeg har født en unge og kroppen min har gått igjennom en stor påkjenning og forandring, og den er ikke perfekt, men jeg har mestet ett svangerskap og en fødsel. Mens de på min alder som ikke har fått barn MÅ liksom være perfekt.. I mitt hode er det helt feil! Å jeg blir så trist av tanken!

Syke apekatter

Heisann! Jeg lovde å få svart på spørsmålene som var kommet inn nå mens Adrian er hjemme, men dessverre så har vi alle 3 vært syk. Nadine fikk feber etter vaksinen, så ble hun frisk igjen for å være feberfri i ett døgn så fikk Hun feber igjen å nå er vi alle full av forkjølelse så det blir nok ikke noen video denne gang, Adrian reiser igjen på mandag men denne gang blir han bare borte i 2 uker så neste permisjon skal vi nok få til å svare på spørsmål.

Til tross for forkjølelse og dårlig form så er humøret på lillemor på topp så det er vell ingen problem da! Har faktisk hatt en utrolig bra dag Idag. Fikk tørketrommel Idag som har gjort klesvasken til en drøm så jeg har nesten vasket opp alt av skittentøy nå! For med ett tørkestativ har det gått utrolig sakte og vaske klær å vi har liksom ikke fått vasket opp klærne før det har samlet seg opp en ny dunge så nå er den delen reddet.

Dagene med Adrian hjemme har dessverre gått alt for fort å jeg håper det går like fort når han er borte! Jeg og Nadine reiser til skibotn på sankthans aften å er usikker på hvor lenge vi blir, jeg må ihvertfall hjem til første helgen i juli for da skal jeg ta tatovering. Men nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal skrive, jeg skulle jo egentlig bare fortelle at videoen ikke kom ut denne gangen. Men det er ikke kommet inn så veldig mange spørsmål så det er bare å stille flere.

Kjære Anoreksia, Nå har jeg fått nok!

Hei! Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan det går med meg for tiden! Jeg får faktisk veldig ofte spørsmål om hvordan det går med meg og mine spiseforstyrrelser. Når folk spør så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Er jeg frisk? NEI! Jeg er apsolutt ikke frisk og jeg kommer nok heller aldri til å bli frisk for min aller verste periode med spiseforstyrrelser sitter så utrolig godt fast i meg enda. Jeg husker det som om det var i går at jeg stengte meg inne på rommet mitt hjemme hos mamma og pappa, Jeg husker det som om det var i går at jeg stengte alle ute, Jeg ville ikke snakke med noen, Jeg ville ikke på skolen. Jeg dro ikke på skolen.. Jeg har sikkert over halve ungdomskolen med fravær på grunn av de jævla spiseforstyrrelsene. Jeg husker det som om det var i går at jeg ikke spiste middag sammen med familien min, Jeg satt ikke pris på hva de gjor for meg for jeg klarte rett og slett ikke å se det! Unskyld mamma! Unskyld Pappa! Unskyld lillebror! Unnskyld Lillesøster! Jeg ser det nå! Jeg elsker dere og jeg er så glad for alt dere har gjort for meg! Når alle de andre var ferdig med middagen, så snek jeg meg forsiktig på kjøkkenet, selvfølgelig ikke for å spise, men for å ordne meg mat på ett fat, ta det med meg på rommet mitt å hive det i søpla for at alle de andre skulle tro at jeg spiste.. Jeg trodde virkelig at de ikke så det.. Jeg var tynn som en spiker.. Jeg veide på det verste 29kg.. JEG SKAL ALDRI TILBAKE! Jeg har skrevet utrolig masse om det å være anorektiker her inne og jeg kommer nok ikke til å legge det helt bort for jeg kommer aldri til å bli frisk! Jeg HATER mat! men jeg må spise, jeg må leve! Jeg har ett liv å leve for. Når jeg ser at folk kommenterer, bare på tull såklart, at de har en spiseforstyrrelse eller bruker ordet spiseforstyrrelse så knyter det seg i meg og det er helt forferdelig men jeg må bite sammen tennene for de mener det ikke vondt.. Ikke alle kan vite hva jeg bærer på. 

Mamma og Barnevernet flyttet meg hjemmefra når jeg var 15 år. Ikke lengere enn til mine besteforeldre men jeg syntes det var grusomt! Missforstå meg rett! Jeg elsker besteforeldrene mine! Men jeg ville være på det trygge gode rommet mitt som var fylt med vondhet! Jeg trodde virkelig en stund at jeg hatet mamma for at jeg ikke fikk bo hjemme. Hun gjor det aldri for å være slem og jeg er faktisk veldig takknemlig for at hun gjor det den dag idag. Mamma trengte å tenke igjennom hva hun skulle gjøre og hun trengte å samle opp krefter til å kjempe for livet mitt sammen med meg! Jeg hatet henne ikke lenge. Noen dager etter at jeg flyttet til besteforeldrene mine så ble det slutt mellom meg og den daværende kjæresten min å jeg var helt knust. Mamma kom hver kveld og la seg i sengen sammen med meg og holdt rundt meg, tørket tårer og trøstet meg. Den eneste jeg ville ha sammen med meg var mamma! Jeg bodde hos besteforeldrene mine i 2-3 mnd og når mamma var klar til å få meg hjem og det var besteforeldrene mine sin tur til å samle opp krefter så hatet jeg alle for at jeg måtte flytte hjem igjen.. JEG VAR IKKE KLAR! Jeg ville ikke tilbake til det fæle rommet, rommet som var fylt med ondskap.. Jeg så ikke at familien min bare ville det beste for meg. Jeg ser det nå. Mange år etterpå, Nå har jeg en datter som jeg virkelig håper slipper unna alt det jeg har vært igjennom! 

Jeg har den typen Anoreksia som går på nervene så om jeg får ett nervesammenbrudd så er jeg tilbake på bunn igjen. Noe som jeg selv har bestemt at aldri skal skje! Jeg kan ikke la det skje! Men nå vil jeg benytte sjansen å takke familien min for alt de har gjort for meg!

Kjære Mamma! Jeg elsker deg! Tusen takk for alt du har gjort! Tusen takk for at du kjempet sammen med meg og for at du alltid hadde troen på meg, Jeg trengte deg og du trengte at jeg skulle leve. Vi klarte det Mamma! Unnskyld for at jeg aldri takket deg! Unnskyld for at jeg var så slem mot deg, Unnskyld for alt det slemme jeg sa til deg! Jeg vet jo at du bare ville det beste for meg og at du ville hjelpe meg til toppen igjen! Tusen takk for alle de lange nettene der du lå sammen med meg i sengen og holdt rundt meg mens jeg gråt, Tusen takk for at du fikk meg til å le! Tusen takk for at akkurat du er mammaen min! Jeg hadde aldri, Jeg mener ALDRI klart dette uten din hjelp og din støtte! for jeg ser det nå, Mamma. Jeg ser at du alltid ville hjelpe meg. Unnskyld for at jeg tappet deg for energi og for at jeg gjor det så redd! Men vi klarte det Mamma, Du og jeg! Jeg elsker deg!



 

Kjære Pappa/Pappsn! Jeg elsker deg! Tusen takk for at du var streng! Tusen takk for at du tørket tårene mine, ga meg en klem og alltid var der for meg om jeg trengte å prate! Unnskyld for at jeg kastet den gode maten du lagde! Det var ikke for å være slem! Jeg mente det ikke, men mat var mitt aller største mareritt! Unnskyld for at jeg var så slem! Unnskyld for at jeg sa at du ikke kunne bestemme for at du ikke var pappaen min for du er pappaen min! Du er den eneste og har alltid vært den eneste! Unnskyld for at jeg var så sjalu når du var veldig syk og trengte mamma mer en meg! Tusen takk for at du vil være min pappa forde om jeg har vært så fæl som jeg har vært mot deg! Hadde det ikke vært for deg så hadde ikke jeg kommet meg igjennom dette, Mamma hadde ikke kommet seg igjennom dette! Jeg elsker deg pappaen min!

Kjære Lillebror! Jeg elsker deg! Tusen takk for at du er du og at du alltid er der å prater med meg! Unnskyld for at jeg tok så mye plass! Unnskyld for at jeg stjal all oppmerksomheten til mamma og pappa! Unnskyld for at jeg aldri spiste middag sammen med deg og hørte på hva du hadde gjort på skolen! Unnskyld for at jeg var så frekk! Unnskyld for alle dørene jeg slamret og for at jeg ropte til deg! Unnskyld for at jeg kalte deg slemme ting! Du er den beste lillebroren i verden å jeg er så utrolig glad for at akkurat du er min lillebror! Du stiller alltid opp og du kommer alltid til å være prinsen min! du er den jeg stoler mest på å jeg vet at du alltid vil være der om jeg trenger deg! Jeg elsker deg!

Kjære Lillesøster! Jeg elsker deg! Unnskyld for at jeg vekte deg på natta med roping og skriking! Unnskyld for at du måtte oppleve meg så syk. Unnskyld for at jeg ikke bestandig klarte å leke med deg eller være med deg ut! Unnskyld for at jeg ikke alltid ville se film med deg eller lese en bok! Unnskyld for at jeg ikke ville synge Justin Bieber sanger sammen med deg! Du er den aller beste lillesøsteren som finnes! Jeg er så lei meg for at du som var så liten og uskyldig måtte miste så mye oppmerksomhet og fokus bare fordi den dumme psykdommen tok overhånd.. Jeg elsker deg! å tusen takk for at du er min lillesøster! du er den beste og du kommer ALLTID til å være en av mine prinsesser <3



 

Kjære bestemor! Jeg elsker deg! Tusen takk for at du tok i mot meg med åpne armer når mamma ikke hadde krefter til å kjempe mer! Tusen takk for at jeg fikk bo sammen med deg! Tusen takk for at du alltid passet på at jeg hadde det godt! Unnskyld for at jeg ropte å skrek! Unnskyld for at jeg ikke sto opp når du vekte meg! Unnskyld for at du måtte oppleve meg full når du følte at du måtte ta ansvaret! Unnskyld for at jeg bare satt på rommet mitt! Unnskyld for at jeg gjor deg så bekymret! Men så mange tusen takk for at du alltid stilte opp og alltid hadde armene åpne så jeg kunne få en klem om jeg trengte det! Jeg elsker deg!

Kjære Bestefar! Jeg elsker deg! Tusen takk for at du maste på meg om at jeg måtte spise selv om jeg syntes det var slitsomt! Jeg klarte ikke å se at du bare ville meg godt! Unnskyld for at jeg skrek til deg når jeg ikke ville spise! Unnskyld for at jeg kastet maten du lagde! Unnskyld for at jeg tok så forferdelig mye plass! Men så mange tusen takk for at du passet så godt på meg! Tusen takk for at du alltid holdt mulighetene åpne! Jeg elsker deg!

Kjære familie, Venner og Bekjente! Jeg er så utrolig takknemmelig for at jeg har dere! Unnskyld for at jeg ikke gjor annet enn å klage! Unnskyld for at jeg ikke ville være med ut, eller ha besøk! Men tusen takk for at dere orket å mase på meg om at jeg måtte være med ut! Tusen takk for alt! Jeg er så utrolig takknemmelig for at dere alltid har vært der og at dere enda er her!

 

Jeg blir nok aldri frisk, Jeg kommer nok til å slite resten av livet, Jeg kommer til å kjempe! Men ikke så hardt som jeg kjempet når livet mitt kunne gått tapt!

-Husk å stille spørsmål til spørsmålsrunden til meg og min kjære-

Viktoria Helen Lilleng

 

 

Til "en som føler seg dum"

Hei! Lenge siden jeg har blogget på denne bloggen! Jeg fikk en kommentar fra "en som føler seg dum" haha måtte bare få det med å fortelle deg som skrev den at du trenger på ingen måte å føle deg dum for at du savner at jeg blogger! Jeg synes det er kjempekoselig å tenkte jeg skulle blogge litt her så du får noe å lese på ♡  jeg har hodet fult av kaos akkurat nå! For jeg gruer meg så utrolig masse til imorgen.. Nadine skal få vaksine imorgen å jeg med min pinglete sprøyteskrekk må selvfølgelig ha noen med når hun skal stikkes for om jeg skal holde henne så svimer jeg av.. heldigvis har jeg en så fantastisk familie som stiller opp når ikke Adrian har mulighet å være med :) Adrian var hjemme for første  gang på 7 uker i helga å det var helt fantastisk å ha han hjemme igjen! Er ikke så lett å være både foreldre og kjærester når han er så langt og lenge borte, men nå blir deg lettere for oss alle når han endelig blir flyttet nærmere å får være hjemme 10 dager i slengen♡♡

Han dro tidlig i dag før jeg og Nadine sto opp så vi fikk ikke sett han idag men han kommer hjem igjen på torsdag så det gleder vi oss til! Vær så snill å kryss alt som kan krysses for meg for at Nadine ikke får bivirkninger av vaksinen nå som jeg er helt alene med henne! Det har skjedd så masse siden jeg blogget på denne bloggen sist! Nadine reiser seg opp der hun har noe å holde seg i å hun snakker som en foss! Og hun er blitt en mester i å herme så jeg må virkelig passe på hva jeg gjør og hva jeg sier 😂 jeg brukte jo å late som at jeg skulle spise fingrene og tærne hennes å nå biter hun så jeg fikk vell som fortjent :p jeg har faktisk savnet å blogge på denne bloggen hvor ikke alt handler om det å være mamma! Ikke Missforstå meg for jeg elsker å være mamma og fortelle hva jeg og Nadine gjør og alt hun lærer men jeg tror egentlig ikke det er noen andre enn meg som er intressert i det 😂 hahah!

Jeg har tidligere sagt at jeg skulle lage video hvor jeg skulle svare på spørsmål fra dere men dere er jo ikke akkurat så veldig flink til å stille spørmål 😂 Adrian kommenterte for ikke mange dagene siden å spurte når vi skulle lage videoen så om dere er flinke å stille spørsmål så kanskje vi gjør det nå når han er hjemme? Han kommer hjem på Torsdag og skal være hjemme i 10 dager så vi får nok av tid til det :D Jeg har forresten bestilt meg ny telefon (iphone 6s) å trenger tips til fine deksler, har du noen å anbefale så kommenter gjerne! Siden jeg har en liten baby som elsker telefoner så trenger jeg virkelig å ha på deksler for å bevare telefonen lengst mulig!

Også lurte jeg på om det kunne være interesser for konkurranser her? Jeg har begynt å lage smokkelenker, vognpynt og nøkkelringer så om det er av interesse så vil jeg gjerne lage en konkurranse der vinneren kan bestemme selv hvilket produkt den ønsker og hvordan den skal se ut. Om det skulle være interesser utenom så tar jeg imot bestilling og tar mellom 150-200 for smokkelenker (kommer ann på lengde, antall perler og hvordan perler) nøkkelring tenker jeg 50 kr for og vognpynt som går tvers over kalesjen mellom 200-250, og vognpynt som bare henger på kalesjen tenker jeg 100kr for :)

Viktoria Helen Lilleng

Jeg føler meg dum..

Har du noen gang sittet med en følelse av at du er dum fordi noen andre har gjort noe dumt?.. Det gjør jeg nå.. Jeg sitter igjen med den følelsen jeg fikk når jeg fikk kommentaren "du er jo dum som kan tro noe sånt" Jeg er flau.. ikke av meg selv.. ikke av mine handlinger men av noen andres.. jeg tenker så alt for mye!

dette blir ett skikkelig syte innlegg.. så liker du det ikke så ikke fortsett og les..

Jeg tenker på hva jeg kunne gjort annerledes, hva jeg kan endre på for at det ikke skal skje igjen, er det min skyld? har jeg gjort noe for at dette skulle skje? Jeg er sint, samtidig som jeg er veldig lei meg og redd.. Redd for hva fremtiden bringer.. Deppemusikk er det som suser i ørene mine, for tro det eller ei så er det det eneste som funker når jeg er i dårlig humør.. Hadde jeg kunne gått en tur så hadde jeg gjort det også men det er ikke mulig siden min lille engel ligger så fint i sengen sin og sover og ikke vet hva som skjer her ute i stua. Min lille engel kom til verden i en merkelig periode av mye drama, hun måtte starte livet med drama og kriger over alt. Men hun er heldigvis uberørt, hun vet ikke noe av hva som skjer på utsiden av dette hjemme, Hun vet ikke at mamma og pappa kan være uenig og sinte på hverandre, hun vet ikke at det finnes slemme mennesker i denne verden. Å det er noe jeg er utrolig glad for, men hun blir stor en gang og får nok oppleve mye hun ikke vil oppleve selv.

Heldigvis så kan jeg se hva som er bra for henne nå og hva som ikke er bra for henne, så hun skal få fortsette å ligge i sengen sin uberørt av mammaens tårer til imorgen tidlig.

Det har skjedd så masse på denne fronten bare den siste uka at det er helt sinnsykt.. Det har vært oppturer, det har vært nedturer, det har vært rykter og det har vært dritt.. og uansett hvor mye jeg prøver å komme meg ut av det så sitter jeg på en eller annen måte midt inni det hele.. Å hvor irriterende er ikke det? Det er liksom sånn "vil du ikke så må du" 

Jeg har prøver ihvertfall å holde alt som skjer ute av dette huset så kriger og kamper på nyhetene er ikke noe jeg orker å sette på her i huset for det gjør meg bare deprimert..

Jeg må virkelig gjøre noe vettig utav livet mitt ser jeg jo når jeg sitter her og klager igjen som vanlig :p men hvor ellers skal jeg klage når hele verden sover?



Spørsmålsrunde med meg og Adrian

Tenkte å ha en spm runde :) Spørr i vei :) både jeg og Adrian blir og svare på video!:)

JEG ER SÅ SÅ SÅ SLITEN!

hei!

Jeg har fått dilla på Mamma-parodier av alt av sanger hahah!

Men til saken. Når jeg har hørt igjennom disse sangene å fått høre at mødre synger om hvor sliten de er så kom jeg faktisk til å tenke på at det er så utrolig mange som klager når unge mødre sier de er sliten. VI ER MØDRE VI OG! Jeg har fått en følelse av at jeg ikke kan fortelle at jeg er sliten fordi det er galt i og med at jeg valgte selv og bli ung mor, men hadde jeg ventet til jeg blir eldre så hadde jeg nok vært like sliten om ikke mer.. Jeg valgte selv å få barn og jeg viste at jeg kom til å bli sliten. Men hvorfor er det så galt at jeg sier det? Har jeg ikke lov til å være sliten fordi jeg valgte livet selv?

Det er liksom det at om en ung mor sier at hun er sliten så kommer det fort kommentarer om at det er urettferdig for den lille at man sier det fordi den lille ikke kan noe for det. Og at "du viste hva du gikk til" 

Jeg virkelig elsker å være mamma! men jeg blir sliten. Jeg står opp, mater, steller, legger, leker, steller, mater, leker osv.. Jeg er en mamma, akkurat som eldre mødre! Jeg har lov til å være sliten å jeg har lov til å fortelle det! Det er ikke urettferdig for den lille å jeg vet at jeg valgte det selv.. 

Enkelte dager er verre enn andre og noen er som å sveve på rosa skyer. Det plager meg ikke at det ligger leker rundt om kring, at jeg må skifte bleie og sitte hjemme med den lille mens vennene mine er ute å fester og koser seg for jeg får være med min lille prinsesse og se alle fremskrittene hennes. Jeg elsker det! Selvfølgeig skulle jeg ønske av og til at jeg kunne gå ut en tur uten vogna, stellebagen og ungen, men jeg elsker å trille, huske alt og bare være en mamma!

å som sagt! JEG BLIR SLITEN, akkurat som en som ikke er mamma. Jeg har grunn til å være sliten. Med mammarollen for både unge og eldre så kommer det mye med! 

Jeg har vært så utrolig redd for å si at jeg er sliten pga alle kommentarene som kommer med. Jeg har en baby som får en type anfall og må være ekstra obs på det. Jeg passer på både dag og natt. Jeg skjønner hvorfor jeg har vært redd for å si at jeg er sliten. for denne verden er full av fordomsfulle personer som alltid har noe å klage på og dra fram. å dette Innlegget er helt fantastisk synes jeg for jeg får si nøyaktighvordan jeg føler det! JEG KAN SI AT JEG ER SLITEN! uten at noen får trenge seg inn i meg med kommentarer som ikke hører hjemme!

Føler meg ikke frisk

Det er mange som vet at mye har skjedd I livet mitt de siste ukene å nå sitter jeg og kjenner på det å føle meg skikkelig syk igjen.. jeg sliter med å få I meg mat.. og jeg rett og slett plages veldig! Jeg får ikke meg selv til å fungere.. Jeg fungerer som mamma fordi det er det eneste jeg vil fokusere på! Jeg er nesten gråtkvalt hver gang det tikker inn en melding på telefonen.. jeg tenker "hva er det jeg var gjort galt nå?"hva er det jeg må gjøre nå?" Jeg er begynt å stenge meg selv inne igjen.. Jeg og Nadine trives I hverandres selskap og vi har det faktisk bedre uten andre rundt enn med andre rundt.. altså Adrian er selvfølgelig også velkommen I vår lille sirkel men akkurat nå vil jeg bare at det skal være oss 3 for å få funnet ut av ting! Jeg virkelig føler meg tråkka på og føler meg helt ødelagt!
Å jeg er utrolig glad for at Nadine holder meg oppegående!

Kaotisk.

Jeg har virkelig fått kjenne på hvordan det er å ha familie. Hva familien betyr for meg og hvorfor jeg trenger dem!

Det går mye rykter nå om mye forskjellig og en av de handler dessverre om min familie. Om hva som har skjedd.. Men vet dere? Det er ikke noe som blir å lekke ut til deres ører for det vil jeg påstå at er en familiesak som ikke tilhører andre ører enn familiens! Det og våkne av at telefonen ringer og får spørsmål om ungen min er død er en grusom telefon å få midt på natta! Jenta mi er helt levende og har ikke vært i nærheten av døden så vidt jeg vet! Her er folk så nyskjerrige at de bare MÅ finne på noe selv for at de tror de for vite det som er virkeligheten! Og virkeligheten er at alle disse ryktene er bare helt dum. Helt unødvendig..

Tasha, Katten vår var borte i en uke midt oppi dette kaoset.. å kom hjem igår! Hun hadde sittet på hemsen i garasjen til naboen i en uke!:o

Men for å få ting sagt riktig så alle dere som sprer rykter for å få fram oppmerksomhet rundt en person, tenk dere om! Det er feil måte å gjøre det på! Ta med dere alle hønsene og alle fjærene å dra hjem og helst lås dere inne for dere tilhører ikke ute i den store verden blant folk! :)

spørr heller enn å drive å finne på masse tull for å få oppmerksomhet!

Lyst å være med I trekningen av en julekalender?

Da synes jeg du skal gå inn på denne linken her
http://m.trollkaro.blogg.no/1447190121_giveaway__vinn_en_jul.html

For den råtøffe dama her har nemlig lyst å dele ut produkter til en enorm sum :)

Men trekningen avsluttes idag klokken 18.00 så Vær rask!

Jeg angrer. Virkelig angrer.

Jeg virkelig angrer på at jeg har satt ett liv til denne grusomme verden! Verden blir bare verre og verre. Mitt uskyldige lille hjertebarn er født I en verden full av farer. Hun fortjener det ikke! Ett Norge full av flyktninger som vi ikke har kapasitet til og hjelpe. Land utenfor med krig og terror over alt. Verden er blitt farlig!

Jeg er redd for framtiden.  Redd for hva min herlighet må oppleve.. Hva hun må vokse opp med.. jeg angrer på at jeg satte ett uskyldig liv til denne verden.. angrer på at jeg ikke kan love henne en sikker fremtid mtp. Alt som skjer I verden for nå er det sikkert ikke lenge til lille Norge også blir utsatt igjen.. De tar store skritt nermere og nermere.

Ett lite innblikk i hjemmet vårt :)

Nå har jeg tatt noen bilder av leiligheten som jeg ønsker å dele med dere :) 

Kjøkkenet:





Denne henger fint over spiseborder på kjøkkenet. En gave fra Nadine til pappaen sin.


Denne kjøpte vi til dåpen til Nadine å jeg elsker den! Er kjøpt på Kilpis i Finland.


Godteskåla står alltid klar på kjøkkenbenken.

 

Stua:



Elsker konsollbordet mitt med pynten og smokkekrokka til Nadine.


Denne er også en favoritt! Speilet er kjøpt på Nille.


Vugga har vi vært og lånt hos min mamma. den er håndlaget og veldig spesiell.


her har vi kattehjørnet.


Vinduskarmen med englene mine og kaktusene Gustav og Tobben.


Tv kroken :)




Dåpsgaven til Nadine er en utrolig fin pynt synes jeg.



Kjøpt på Bohus.


denne henger på soveromsdøra vår. kjøpt på møbelringen.


Nydelige taklampa vår! kjøpt på bohus.


Denne herligheten henger i trappeoppgangen. kjøpt på Bohus.

Gangen:


Her er kommoden kjøpt på møbelringen og pynten (ikke bamsen og smykkeskrinene) kjøpt på Nille.


Lysene og lykta er kjøpt på Nille. 


Gulvteppet er kjøpt på BISA og speilet er kjøpt på europris. Inn dørene er Vaskerom og bod.


Denne er kjøpt på møbelringen. Henger på vaskeromsdøra.


Bittelille yttergangen vår.  


Perfekt plass til barnevogna!

Badet.


kjøpt på møbelringen.


Stellebordet som akkurat nå har 0 system.





 

Soverommet blir ikke vist fram i denne omgangen da vi driver å skru opp ett klesskap der inne så det er kaos der inne.

Og bodene og vaskerommet har jeg også valgt og ikke vise fram da det ikke er noe å vise fram:)

 

så det var alt for denne gang!:) Hva synes du?

Viktoria Helen Lilleng

Når nettene blir lange og forholdet tar slutt!

Nå tenker jeg at mange tenker "hæh?! er det slutt?" men neida, overskriften sier "når Nadine ikke vil sove og forholdet mitt til søvn står på spill!" haha! 

men vi har virkelig hatt noen tøffe uker med vræling på kveldene.. å jeg kjenner at jeg er sliten.. Lillemor har tenner som plager henne så hun sover ikke lengere enn 15 minutter i slengen for å så være våken i mange timer der det maks er 10 minutter uten gråting i slengen.. slitsomt.. 

Tok noen bilder av henne mens jeg ga henne grøt til kvelds for å gi ett lite innblikk i hvordan matinga her går om dagene :p


"NAM! Dette var godt altså!"


Leker må til for underholdning for ellers blir det ikke noe mat i munnen men heller på hendene og alle andre plasser!


"Mamma! du er for treig!"

 

Jeg har også tatt noen andre bilder som jeg tenker jeg vil vise fram! for jeg har jo en så utrolig nydelig datter <3


Nadine Estelle bare elsker cottonlights! <3 


Å sitte oppreist er ikke helt på plass enda, litt vanskelig og skjønne hvordan ryggen skal være!

 

Jeg har tenkt litt på om jeg skal vise fram litt av leiligheten nå som vi er kommet på plass. Er det noe interesse for det?

så tenker jeg at den 18 blir det spørsmålsrunde for det sies at vi har fått internett i leiligheten da!:) så da tenker jeg at jeg skal svare på video å tvinge Adrian til å svare sammen med meg! så still gjerne spørsmål om hva som helst til både meg og Adrian!:) Så svarer jeg så snart jeg har fått nett for nå har jeg bloggelyst igjen!:)

 

Viktoria Helen Lilleng

Det perfekte paret

Jaah! Overskriften sier vel noe.. Vi får høre ganske ofte hvor perfekte kjærester vi er. Hvorfor? Nei, det vet jeg ikke. Jeg vil nå si at vi er like normal som andre kjærestepar, vi krangler, diskuterer, ler, gråter, synger, tuller, finner på ting og alt annet som kjærester gjør! Så det er litt irriterende å høre at vi er så perfekt. Altså det er jo bra men samtidig så irriterer det meg for HVA er perfekt? Vi krangler jo som normalt men velger og la det være vår sak så det skjer når vi er alene.. Vi tuller med hverandre og vi finner på ting både sammen og hver for oss. Men på grunn av ett alt for stort tillitsbrudd så har det blitt lite alenetid på noen av oss.. Vi må også jobbe med forholdet for å bevare det og vi kan til tider irritere vettet av hverandre! Men er det ikke det som er kjærlighet? Jeg elsker Adrian forde om vi IKKE er perfekt altså :)

Å som andre kjærestepar sikkert også vet så er det helt forferdelig og sove alene om natta ! Noe jeg må gjøre hele denne uka for Adrian har nattevakt!:o

Viktoria Helen Lilleng

Vaksine dag

Nadine er blitt 6 mnd!:D
Men er virkelig ikke bare positivt med det for det var den 6mnd Vaksina.. og mi lille trille mor som reagerte på vaksina sist reagerte verre denne gang stakkars! Feber og surking fra i 2 tida I dag måtte jo bare skje..

Men imellom skrikene så fikk jo jeg gjort mye! Når det ikke var mulighet for å sove å jeg hadde gått tom for garnet jeg måtte ha for å strikke videre så kom det en tanke om at jeg skulle koke de utgulpede suttene og flaske smokkene men det var ikke nok så jeg vasket like så godt klær, vasket og ryddet badet, stua, kjøkkenet og gangen! For jeg lover at når man har små barn så ligger ting over alt! Hun er ikke så stor at hun slenger fra seg men nå er hun jo lik meg så hun er ekstremt oppmerksomhetsyk og utålmodig så da legger vi jo ting fra oss for å ta henne å da blir det liggende til det er en stor haug av ting over alt! Haha! Men de haugene er nå borte og jeg har gjort mer enn jeg burde gjort inatt :p mannfolket mitt er jo på nattevakt så da må jeg gjøre noe mellom skrikene til min stakkar lille baby <3

Var hos mamma og spiste middag idag også! Det var utrolig koselig! Så mens Adrian kosa me Nadine så fikk jeg søster kos! Å alt må gjøres når man skal ha henne til å tro på at nissen ringer for å sjekke om alle barn er snille når han ikke har mulighet til og følge med så vi ringte nissen idag vi å det syntes hun var morsomt! Mamma skulle prøve å slappe av på sofaen men endte opp med og ligge å flire av oss siden vi da virkelig kan det som kalles søsken kjærlighet! Haha

Men siden Nadine sover nå så må jeg nesten prøve å sove litt. Gonatt!

Viktoria Helen Lilleng

Silikon?

Som de fleste vet så har jeg over lengere tid hatt dårlig selvbilde.. jeg har alltid hatt noe å klage på, jeg kan ikke se meg selv I speilet å tenke "så fin du er idag Viktoria" det blir heller ett rop om alt jeg Bør fikse på!.. Etter jeg ammet er puppene blitt mindre og jeg har aldri vært så misfornøyd som jeg er.. så nå er det mye snakk her hjemme om jeg skal ta silikon eller om jeg skal la være.. for selvbildet mitt vil jeg men for snakket rundt vil jeg ikke.. Da jeg var gravid håpet jeg på at barnet ikke skulle ligne på meg fordi jeg var livredd for at barnet selv skulle bli misfornøyd når barnet ble eldre pga mitt utseende.. men selvfølgelig har jeg verdens fineste baby! Hun ligner på meg. Det er det ingen tvil I men hun er verdens nydeligste..

Jeg kommer ikke til å ta silikon med en gang om jeg bestemmer meg for å gjøre det men hva synes dere om sånt? Er der greit å ta silikon for å bli mer fornøyd med seg selv? Eller er det helt feil å bli fornøyd med noe som ikke er ekte en gang?

Spørsmåls runde!

Heisann! Siden jeg ikke får sove å jeg har en mark ved siden av meg I sengen nå så tenkte jeg at jeg skulle ha en spørsmålsrunde her på bloggen :) siden jeg ikke har så mye tid til å blogge så skal jeg ta meg tid til å svare på spørsmål å kanskje til og med på video! Men da kommer ikke svarene før etter 18 november siden jeg lever på mobilnett for tiden. Dere kan stille spørsmål om hva som helst å jeg tenker jeg drar Adrian inn I spørsmålsrunden denne gangen så still gjerne spørsmål til han også :)

Dere må gjerne spørre om hva som helst.. alt fra fortid til nåtid :) Nadine ligger våken nå å følger med på hva jeg gjør for hun har ingen planer om og la mammaen sove nå siden jeg ikke fikk sove når hun sov ista.. wohooo! Så er det bare 2 timer til Adrian skal på jobb så her ligger vi to jentene like trøtt men vil ikke hun sove så kan ikke jeg sove..

Lykken min er denne skjønneste skapningen her med kallenavn apebabyen ;)

♡Viktoria og Nadine

Helt utrolig!

I neste uke har jeg vært mamma I 1/2 år! Tiden flyger avgårde! Å se alle utviklingene å alt hun lærer er fantastisk! Nå smiler hun dagen lang å flirer og følger med! Hun er også begynt å skal kjenne I ansiktet å putte fingrene I munnen min å sånne ting å det er så morsomt! Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle bruke bloggen til mammablogg men hva skal jeg ellers blogge om? Dagene mine går jo til Nadine. Jeg er jo med henne hele tiden så det er det jeg har og blogge om :)

Se hvor fantastisk hun er!

Camping helg I Skibotn

Heia :) nå tenkte jeg å bare oppdatere litt siden jeg har Internett for en gangs skyld. I går var lille jenta mi 5 mnd! Huff som tiden flyger! På disse 5 mnd har jeg fått oppleve så utrolig mye morsomt! Jeg bare elsker mammarollen! Nå er vi I Skibotn på campingvogna til bestemor sammen med bestemor, Mamma, lillesøster og selvfølgelig Nadine og Adrian :D vi storkoser oss å har idag gått en lang trilletur :) Nadine har sovet godt I vogna og kosa seg masse. Nå sover hun i senga å blir nok til å sove til i morgen. Forhåpentligvis.

Nå bare sitter vi å slapper av å koser oss i spikerteltet før vi også skal ta kveld :)

En uvanlig dag her hjemme!

Nå ligger jeg her I senga å hører på Adrian og Nadine snorke.. Jeg selv får ikke til å sove da lillemor ikke er helt i form (hønemor sa du?) Nadine er til vanlig smilende og blid og elsker å bable, men idag har dagen vært annerledes.. Hun har spist dårlig, sutret mye og for det meste bare villet sitte på fanget.. selvfølgelig nekter vi aldri når jenta vår har tid til litt kos! Men hun har skreket så utrulig masse å viser tydelig at det er noe som plager henne.. Dette er jo noe vi ikke er vant til så jeg har ingen anelse om hva som plager.. jeg skulle gjerne likt å vist! Idag har vært en dag der jeg skulle ønske babyer kunne snakke!
Dagen startet med mye stress.. først var det opp med lillemor, stelle og mate( det gjor Adrian) så jeg fikk ringt og ordnet med legetime til meg selv og sove videre. Da jeg sto opp var det ikke lange tiden til jeg hadde legetime å måtte finne fram klær å kle på meg å få på Nadine klær å løpe ut i bilen for å kjøre til legen.. heldigvis for meg var legen forsinket (det var jeg også) så jeg rakk det, jeg kom dit å fikk undersøkt det som skulle undersøkes å måtte deretter på apoteket, dra til mamma å se at stormen ikke hadde ødelagt noe  (hun er bortreist), dra på butikken, dra og se til ett annet hus og dra innom bestemor med noe til henne.. så var det og dra hjem for å gi Nadine mat, spise også sovnet vi alle 3 på sofaen etter mye surking fra lillemor, stakkar!

Jeg tror hun har plages idag fordi hun har ei tann som er på tur igjennom så får håpe det gir seg fort å at morgendagen blir bedre! Når vi står opp i morgen er det stell og mating av Nadine for å kjøre til reisa der jeg skal på røntgen noe jeg gruer meg til siden Nadine fant ut at hun skulle sovne klokka 17.30 å våkne klokken 01.30 for å være våken i 3 timer med ikke annet enn gråting.. å siden hun ikke er I form slår morsinstinktet ekstra godt inn og jeg får ikke sove.. wohooo!

Fødselshistorien

Fødselen startet for første gang i uke 21. Jeg ble lagt inn å heldigvis stoppet alt av seg selv.

Så gikk det 10 uker til det startet igjen å denne gangen ga det seg ikke! Det startet på kvelden (husker ikke dato) jeg ringte føden med tette rier, kom inn på sjekk og ble med en gang sendt videre til mitt fødested, MEN vi måtte kjøre selv forde om riene ga åpning.. før vi kjørte avgårde fikk jeg en lungemodnings sprøyte så lille i magen hadde større sjanse for å overleve om de ikke klarte å stoppe fødselen. Jeg ble undersøkt på utrolig mange forskjellige måter og avdelinger, hadde noen jordmødre jeg likte bedre enn andre men riene stoppet ikke av at jeg fikk medisin for å stoppe alt. . Riene varte bare lengere å hadde ikke noen effekt på åpning.. jeg lå da innlagt i en uke med ingen endringer å fikk dermed dra hjem for å slappe av, vi dro hjem og riene startet opp på samme måte som da jeg ble sendt avgårde uka før og ble da henta med ambulanse hjemme hos mamma med mistanke om vannavgang. Ambulansen kjørte oss rett til helikopterplassen så bar det videre til UNN.. Da hadde jeg vært hjemme i 1 døgn så hadde heldigvis fått skiftet ut skittentøy med rent tøy I bagen. Kom på unn å tok mange tester  å ble innlagt igjen.. Denne gangen var jeg innlagt i ca 1, 5 uke med rier som kom og gikk men siden det ikke skjedde mer enn rier og bittelitt mer åpning ble jeg sendt hjem igjen men også den gangen var jeg tilbake men da etter 2 døgn hjemme, jordmødrene var bombesikker på at nå kom babyen vi venta så på men da stoppet alt men allikevel måtte jeg bli på sykehuset.. jeg var sliten, lei, sint og alt men jeg fikk ikke dra hjem for da viste de at jeg ble å komme tilbake like fort som tidligere..
1, 5 uke gikk å dagen kom for at jeg skulle få reise hjem siden det ikke skjedde mer. Så jeg pakket og gikk I dusjen. Da jeg var ferdig I dusjen ca kl 10. 30 å drev å tørket meg begynte det og fosse vann mellom beina mine men jeg ville ikke håpe for mye.. jeg ringte opp til avdelinga for og så ringe Adrian og informere og spm meg, så trodde ikke han heller at det var vannet som hadde gått. Jeg hadde jo ikke rier så jeg orket liksom ikke å stresse så jeg gikk i resepsjonen på sykehushotellet og informerte om at jeg ikke kom til å rekke å være ute til klokka 12 som var utsjekkings tiden å ble bedt om å hute meg opp på avdelingen :p jeg gikk opp for å bli undersøkt å til min store glede var det vannet som var gått! Adrian kom og ble med for å hente tingene på hotellet før jeg måtte få ett rom på avdelingen siden jeg måtte ha antibiotika da det var 4 uker og 2 dager til termin så lille ble prematur. Timene gikk og klokken 13.30 startet riene og jeg måtte vekke Adrian som var sovnet I stolen.
Riene ble sterkere og sterkere og jeg følte at alt bare var mas.. "du må tisse" du må drikke" du må puste" jeg fikk prøve lystgass uten annen effekt enn kvalme å svimmelhet så den la jeg bort raskt! Åpningen ble større og større og riene ble vondere og vondere!

Så kunne jeg presse! Å for en lettelse skal jeg si dere! Jeg presset lenge og riene stoppet opp så jeg måtte få drypp.. det var en høy dose for å få igang riene igjen og det var så vondt..
Plutselig sto Adrian og gråt og jeg hørte babygråt men tenkte ikke over det.. jeg skjønte ikke at babyen min var ute! Før jeg plutselig fikk spørsmål om jeg ville ha henne på brystet og da kom tårene.. men jeg var ikke ferdig.. morkaken satt fast.. så det var en del pressing som sto igjen men også det klarte jeg!

9 Mai 2015 klokken 18.39 var jeg endelig blitt mamma til verdens mest perfekte friske jente på 2632g og 44cm å til tross for en prematur baby fikk vi endelig reise hjem etter 3 dager ❤

Jeg virkelig elsker jenta mi over alt på jord og vi har fått vår egene lille apefamilie ❤

Viktoria Helen Lilleng

Endelig

Heisann! Nå er det lenge siden jeg har blogget. Men nå skal jeg fortelle hvorfor :) vi har nå vært uten Internett hjemme siden midten av august å jeg har ikke hatt telefon som har funket. Nå er vi nesten kommet helt på plass i den nye leiligheten men har ikke orket og stresse med Internett, så vi har bare nett hos mamma:) vi fikk en leilighet, malte kjøkkenet og stua selv å fikk flyttet tingene våre inn å pakka opp 5 esker, vi måtte flytte ett klesskap for å få plass til både vår seng og Nadine sin seng å bak skapet var veggen full av mugg og vi måtte flytte igjen å fikk heldigvis ny leilighet med en gang!
Noen har sikkert også fått med seg at vi har vært innlagt på sykehus med lillepia, da jeg fant henne livløs I senga.. SKREKK OG GRU! Og alle foreldres største frykt! Det ble ikke funnet ut hva som skjedde eller hvorfor det skjedde men alt er bra nå :)
I helga har også lillemor for aller første gang vært på overnatting og jeg lover at det blir lenge til neste gang for det var grusomt for mamma hjertet men jeg viste jo at hun kom til å ha det helt fint med bestemora, oldemora og tanta :) for det var de som hadde funnet ut at hun måtte bli med så de fikk kose baby uten en overhysterisk mamma til stedet :p men det var helt fantastisk å få henne hjem og det var utrolig godt for mamma hjertet at hun smilte med en gang hun så meg ❤

Alle foreldres verste mareritt!

Da e ting roa sæi å eg kan fortelle ka som e skjedd.. Eg hadde gitt flaske til ho lillemor å ho va sovna igjen (siste flaska for natta) å la mæi me ryggen til ho å trykte på telefon.. Ho va vældi tætt å dermed surklat i pusten så eg hørte ho heile tia. Eg sjøl va trøtt så sleit egentlig med å lese ferdig det eg dreiv å leste på, men eg syntes det blei merkelig stille.. Tenkte ikke over det før det va gått ca 1,5 min så snudde eg mæi automatisk å fikk se lille uskyldige nydeligste babyen min blå! Dt va ikke liv i ho! Ho puste ikke! Eg fikk panikk, tok opp ungen å rista ho som om ho va ei dukke.. Ropte på han Adrian som og henta ho bestemor.. Eg sleit me å få ho til å puste igjen men eg ga ikke opp! Å i 2-3 minutt va lille babyen livløs, blå, uten pust og viste ingen tegn til liv.. Sterke tøffe jenta mi klarte å få pusten tilbake!❤ men det va ikke over, ho plagdes, ho klarte liksom ikke å holde pusten i gang å bynte å riste og fikk røkkninge og slutta å puste igjen, da holdt det og dunke ho litt i ryggen men det skjedde og 3-4 gang.. Vi ringte legevakta å kom inn dær å fikk sjekka ho, å dær blei vi raskt sendt videre med ambulansen. i ambulansen hadde ho 2 "anfall" men dæm gikk fort over og sånn har det fortsette utover dagen, men e ingen enda som veit ka som e galt for "anfallan" e så kort at maskinan rekk å reagere med lyd, men ikke å registrere det på maskinen. Vi har blitt kjæmpegodt tatt vare på hær å føle oss trygg me pleieran rundt oss! Eg e så utruli gla for at det gikk så bra og at vi enda har lille prinsessa i livet! Vi sitt me marerittet klistra i hodet, begge to.. Men eg kan virkelig ikke tenke mæi kor skummelt det va for ho Nadine! Ho Nadine sover nu og virke heilt fin, å om vi noen gang får vite ka som skjedde e usikkert! Kan ikke skryte nok om pleieran hær og hjelpa vi får! Å tusen takk for all støtte å ros idag❤

Svar på spørsmål :)

Var graviditeten planlagt ettersom du skrev i et annet innlegg at du mistet babyen og så ble du graivd igjen?

Planlagt og planlagt.. Jeg gikk jo ikke på noe prevansjon da pillene var grunnen til at jeg mistet forrige.. Jeg fant ut at jeg var gravid for sent dessverre.. Så vi var jo fult klar over at det kunne skje, og det var et ønske fra begge :)

Vil du si det vondeste er å føde? Kan du beskrive smerten?

Jeg husker egentlig ikke så mye av smerten, selvfølgelig var det vondt! Det reiv og slet i ryggen, hoftene og magen, men det var ikke så vondt at jeg ikke vil gjøre det igjen!:)

Bor du på Sjøvegan?

Nei, jeg er flyttet tilbake til skjervøy :)

Hva tenker du om utdanning nå som du har fått en baby? Skal du begynne på skole til høsten?

Til høsten blir jeg ikke å starte på skole da jeg må være hjemme med babyen, men en utdanning er nå viktigere for meg enn noen gang!

Hvor gammel var moren din når hun fikk deg?

Mamma ble 17 år, 1mnd etter jeg ble født :)

Hvem er ditt forbilde?

Mamma og tante er mine største forbilder! Jeg virkelig beundrer de begge to! De har en fantastisk utstråling og en uendelig viljestyrke!

3 postive og 3 negative ting om Adrian?

Negativ: han er trøtt hele tiden! Jeg må be han flere ganger om å gjøre ting før han gjør det og han er treg!

5 ting om deg få folk vet?

Jeg er veldig kontrollfreak! Jeg gjemmer meg om jeg er trist, jeg kan faktisk bli sint!, jeg er en utrolig rastløs person! Og jeg er redd fluer ( en liten ektra ting, jeg har fobi mot hår!)

Du har skrevet et tideligere innlelgg om din bestevenn som døde, hva døde hun av?:-(

Hun døde av kreft :/

Din største drøm?

Min største drøm er å flytte til LA :D

Dine bestevenner?

Mamma er min aller beste venn, resten vet godt hvem de er :)

Krangler du og Adrian mye?

Nei, vi bruker ikke å krangle, selvfølgelig kan vi være uenige å diskutere men vi krangler skjeldent :)

Hvordan er forholdet til deg og Adrian etter dere ble foreldre? Både positivt og negativt.

På en måte er vi blitt nærmere hverandre og på en annen måte har vi glidd litt ifra hverandre.

Hvordan var det å være gravid?

For meg var det veldig komplisert på slutten, jeg fikk bekkenløsning i uke 6 som ble verre og verre men ellers så må jeg si at jeg savner å være gravid! Det var tungt men og utrolig koselig :)

Kommer du til å begynne på skole igjen?

Ja :)

Blir man fort usosial når man har fått en baby?

Det vil jeg så apsolutt ikke påstå :) jeg er sosial med både venner og barselgruppe :)

Tjener du penger på bloggen?

Nei

Har du jobb?

Nei

Har du et godt forhold til svigerforeldrene dine?

Det har jeg :)

Beskriv deg selv med 3 ord.

Sta, snill og rolig

Hvordan er livet ditt nå? På en skala fra 1-10?

10! Jeg elsker livet som mamma

Gikk fødseln for seg normalt eller tok du keisersnitt?

Jeg fødte normalt :)

Er det jordmor som bestemmer om du kan føde som normalt? Eller er det noen tilfelller du MÅ ta keisersnitt?

Det vet jeg ikke, noen må jobta keisersnitt pga sykdommer eller andre komplikasjoner som kan oppstå ved fødsel :)

Hvor gammel er moren din? Hun ser veldig ung ut

Mamma er 17 år eldre enn meg :)

Hvordan er det å være mamma?

Jeg elsker livet som mamma! Selvfølgelig så er det dager jeg er kjempesliten, ikke fordi jeg har en vanskelig baby, men fordi jeg har mye mer å gjøre nå. Klær skal vaskes hver dag, flasker og smokker skal kokes, klær skal brettes, babyen skal stelles, hun trenger oppmerksomhet og mat.

Skal du flere barn, vist ja, hvor mange tenker du da?

Ja, jeg vil ha 3 barn :) altså 2 til.

Hva har du lyst å utdanne deg som?

Jeg er veldig usikker!

Hva jobber kjæresten din som?

Kjæresten min jobber som tømmrer.

Er det verre å ha en baby når den er nyfødt eller når den er i trassalderen?

Jeg har ikke hatt barn med trassalderen, men jeg tror det kommer helt ann på barnet. Jeg har jo en veldig snill og rolig baby :)

Hvordan går man frem når man har en nyfødt baby? Hva om man gjør feil?

Du får jo hjelp på sykehuset å jeg trur ikke akkurat at det går ann å "gjøre feil":p jeg har jo selv vært vant med barn så er godt opplært :p

Nevn noen du ble mest kjent med på Sjøvegan.

Er så mange :p

Får man flat mage etter fødsel?

Ikke alle får flat mage med en gang, ting må jo få trekke seg sammen. Min mage var flat med en gang :p

Ammer du?

Ja :)

Er det noe du lurer på?

Er det noe du lurer på angående, Nadine, fødselen, hvordan det er å være mor, forholdet til meg og Adrian eller andee ting? Spør da vel! Så svarer jeg. Det er lettere for meg å blogge om jeg vet hva dere vil lese :)

Hvordan går det med deg og Adrian?

Selvfølgelig endrer ting seg når man får barn! Noen blir stormforelsket igjen etter barnet er født, mens andre tar litt mer avstand. Ting har forandret seg mye her, Nadine tar veldig mye oppmerksomhet så vi får ikke vært bare kjærester å det gjør jo noe med forholdet! Vi har det utrolig bra sammen forde og gjør alt vi kan for at det skal fortsette sånn! Det blir kanskje litt mer diskusjon om småting for at han er sliten etter jobb og jeg etter en dag med lille Nadine som kanskje har hatt litt vondt i magen eller vært veldig mammadalt, for det er ingen tvil i at hun har enkelte dager der hun bare vil kose med meg, å da er det ikke mye jeg får gjort!

Hvordan vi har det sammen som par er noe de fleste spør om, leger, helsesøster, familie og venner. Helt ærlig så må jeg si at det er enkelte dager der jeg vil stikke av fra han for at jeg irriterer meg over småting, men så går det bare en liten stund igjen før jeg elsker han like mye igjen. 3 august har vi vært sammen i 2 år å mange flere skal det bli!

2 august skal Nadine døpes å det gleder vi oss utrolig masse til! Vi har heldigvis utrolig masse hjelp fra familie med både kakebaking, matlaging, handling og det som må til! Så nå må vi bare få invitasjonene i posten å få sendt de ut sånn at de er i boks å vi vet hvor mange som kommer :)

Ung mor, ting mange lurer på

Det å være ung mor synes jeg er utrolig fint! Det er veldig mye snakk om at unge mødre er dårlige mødre. En ung mor kan være en like god mor som en eldre mor. Mamma var 16 da hun ble gravid med meg og jeg har alltid hatt det bra og alltid hatt det jeg trenger og vell så det! Min datter Nadine har mer enn det hun trenger og hun er så heldig å har en mor og en far som elsker henne og hverandre. Til dags dato har jeg vært ute av døra 4 ganger uten henne om vi ser bort fra svippturene til butikken, de turene har vært legebesøk, en tur hos tante da Nadine var med Adrian og en tur i nabovogna da hun var sammen med min bestemor men allikevell hadde jeg mulighet til å komme med en gang jeg trengtes. Er jeg en dårlig mor for det? NEI! Jeg som ung mor har like mye behov for å komme meg ut som en eldre mor! Om jeg lar henne være med Adrian eller om jeg har ordnet barnevakt. Men i og med at jeg fullammer så kan jeg ikke være lenge borte uten henne.

Jeg selv føler ikke behov for å dra ut og kvier meg egentlig veldig mye for å forlate henne. Jeg er utrolig overbeskyttende så jeg liker ikke at andre skifter en bleie en gang, men det må vel være lov? Hun er jo det første barnet mitt og jeg elsker henne over alt på jord! Er det slitsomt å være ung mor? Det er det mange som spør meg om. Men jeg vet ikke hvordan det er å være en eldre mor så det kan jeg ikke svare på. Men jeg synes ikke det er så slitsomt å ha barn (enda). Jeg har jo mine dager der jeg er kjempesliten å bare gråter. Men det har jeg all min fulle rett til, å slik er det ikke bare for meg som ung mor.

Hvordan synes du fødselen gikk? Joda, den gikk fint. Men jeg husker så lite.. Hvordan skal jeg da svare på det? Får du sove nå som du har baby? Ja, babyen min sover hele natten så hvorfor skal jeg ikke få sove? Jeg sover jo ikke like tungt men jeg får sovet ut. Er det ikke rart å ha en baby? Nei, for meg ble det helt normalt den dagen hun kom til verden. Er det ikke ekkelt å skifte bleier? Nei, alldeles ikke!

Jeg skulle egentlig legge ut fødselshistorien min som faktisk er skrevet ned. Men så har jeg tenkt nøye igjennom det å jeg er ikke klar enda til å legge den ut så den kommer om jeg blir klar for det :) ellers må jeg bare si at jenta mi er det beste som har hendt meg å jeg elsker henne over alt på jord! Ville ikke forandra på noe i det hele tatt når det kommer til henne<3

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
Viktoria Helen Lilleng

Viktoria Helen Lilleng

19, Skjervøy

Viktoria Helen Lilleng 17 år og Gravid!<3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits